Mørketida er over, og vi er velsignet med en solfyllt vår i Norge. Her i Oslo virker det som om folketallet har tidoblet seg, folk elsker sola. Men jeg ser fortsatt lite naken hud.
Mange vil ha så sterk sol som mulig, i lange solsesjoner på påskefjellet, sommerkysten eller på sydentur. Ikke rart folk blir brent og får strålingsskade. Dette er synd siden følgene gjør folk redde for solstråling i seg selv. Sol er mat, D-vitamin har vist seg å være vårt absolutt viktigste næringsstoff for langsiktig helse, og vi må sikre en jevn eksponering gennom året for å føle oss og fungere på topp, år etter år.
Ideelt trenger et menneske minst 20 minutter helkroppseksponering hver dag for å generere en tilstrekkelig mengde d-vitamin på huden sin og så absorbere denne i tide etter.
Det kan vi bare drømme om i Norge. Vi har skummelt få soldager, med varierende andel soltimer fra ekstremt få til ekstremt mange gjennom året. Mesteparten av året er det også for kaldt eller vått til at flere enn de met hardbarka og fremovertenkende orker å kaste klærne, selv om sola skinner aldri så mye.
Vi må klare denne balansen og unngå både under- og overeksponering.
Hvert år starter jeg soldyrkingen tidligere. Hvis det er for kaldt, løper jeg noen intervaller for å få opp varmen, og vrenger av meg på overkroppen før jeg blir for svett, så sitter jeg i en vindstille solvegg så lenge jeg orker. I februar kan det være to til fem minutter. I år hadde jeg flere 20-minutters sesjoner i Mars, og April er blitt min høysommer. Med sol i lunchen og etter jobb nesten hver dag.
Dette sikrer et godt grunnlag før sola blir for sterk og vi har ferie hvor vi kan tilbringe all vår tid ute. Dette grunnlaget vil beskytte meg gjennom sommeren og de gode effektene vil vare lenger.
Jeg oppfordrer deg til å begynne å se på solskinn som mat og spise fornuftiige porsjoner regelmessig. Husk å spise med hele kroppen!
Jeg må innrømme noe.
Uansett hvor bra jeg får optimalisert kost, trening og andre kjente variabler for god dagsform, er det et rituale som jeg har erfart er helt ufravikelig for å virkelig føle meg FRESH.
For de uinvidde kan dette være så langt unna komfortsonen det går an å komme. Men faktum er at alle har enorme fordeler å hente ved å daglig unne seg en virkelig iskald dusj.
Når jeg var tenåring ble jeg helt zombie i den dampende varme dusjen, og mista tiden helt, for så å fortsette dagen omtrent like groggy etterpå. Dette skjer fortsatt hvis den indre pysa overtaler meg til å dusje varmt eller lunka. Men så fort jeg vrir om krana, våkner sansene og instinktene, for å ikke snakke om hormonene, og jeg er PÅ!
Miljøtilpasning
Det viser seg at vi mennesker har utviklet oss til å tilpasse oss store svingninger i miljøfaktorer som temperatur. Særlig i den lange, kritiske tiden før begrepet «inne» var oppfunnet. Jeg er selv en stor fan av isolerte hus, men har selv oppdaget at vi har tatt denne higenen etter komfort mye lenger enn det som er bra for oss.
Det positive med dette er boosten vi får når vi begynner å bevisst slippe kulda innpå oss igjen.
Cold Thermogenesis
Hvis du vil se noe av forkningen som viser fordelene med isbad, kan du google «Cold Thermogenesis». Fordelene inkluderer blant annet økt fettforbrenning, sterkere immunforsvar, mental klarhet og bedre blodsirkulasjon og cellulær helse, samt at du slutter å fryse i tide og utide.
Etter et langt liv som pyse, er dette en ubehagelig tanke. Men jeg lover deg, når du trosser terskelen og slipper litt kaldtvann på kroppen, tar det ikke mange dager før du blir totalt hekta.
Gradvis tilvenning eller hoppe i det?
Den første uka kan du begynne med å telle ti sekunder på slutten av dusjen din, så øker du ti sekunder hver dag, til du har nådd den magiske terskelen på ett minutt. Husk og pust, lange, kontrollerte åndedrag hjelper deg å samle dg og være til stede i sensasjonen i kroppen. Etter tre dager er det ingen vei tilbake uansett og allerede etter en uke vil dine nærmeste spørre hva som har skjedd med deg, og du vil føle deg som et nytt menneske.
Altfor mange tror fortsatt at du kan bli syk av å få kulde på deg, som om det var en slags bakterie. Men når du venner deg til litt kaldt vann vil du oppleve at det faktisk styrker immunforsvaret drastisk.
Jeg vil allikevel ikke anbefale å kjøle deg ned når du allerede er frysen (les: har dårlig blodsirkulasjon frasitting og inaktivitet). Når dette er tilfellet, tar du deg en liten treningsøkt først. Knebøy, armhevinger, jumping jacks, burpees eller kettlebell swings aktiverer hele kroppen og plutselig har du mot og varme nok til å møte kulden. Du vil snart oppleve at du blir varmere etter kalddusjen enn før du begynner, denne varmen kommer innenfra.
Frys av deg fettet
Kroppen genererer varme for å kompensere for nedkjølingen utenfra. Denne varmen har en helt annen metabolsk effekt passiv varme fra varmt vann eller en panelovn. Varme er energi, og for å generere varme må kroppen omsette kalorier, faktisk mye mer enn under hard trening. Hvis du da er fett-tilpasset, bruker kroppen dine lagrede kroppsfettreserver, nå begynner vi å snakke! Det er jo derfor reservene var der i utgangspunktet. Ikke rart det har hopet seg opp når du har søkt komfort og varme utenfra.
I del 2 går jeg dypere i hvordan og hvorfor dette fungerer, vi skal også se på de tiltagende fordelene av lenger og kaldere eksponering (les ISBAD). innen du leser det, forventer jeg at du har hoppet i det og gir deg herved følgende utfordring:
Avslutt alle dusjer kaldt, alltid.
Jobb deg opp til minst ett minutt kalddusj, hver gang.
Kos deg!
